Storebrand, DnBNOR, Danica pensjon og Gjensidige stopper salget av IPS (Individuall Sparing med Skattefordel) avtaler. Fra 2011 øker skatten for pensjonister, og dermed blir IPS avtalen enda dårligere, så dårlig at de fleste som leverer produktet slutter å selge det.
"Min FinansGuide" har hele tiden vært negativ til dette produktet og ment at det stort sett bare passer lavtlønnede som blir minstepensjonister. Grunnen er at man kan trekke fra 28 % i skatt på de stakkarslig 15 000 som spares i året, men betaler full skatt når det tas ut, dvs mellom 38 og 55 % avhengig av annen inntekt. I tillegg tar selskapene mellom 0,5 og 1 % årlig for å administredere ordningen.
Det er et desperat behov for at mange flere sparer mer til pensjon. I England er nær 75 % av privat sparing tilknytet skattemessige gunstige ordninger, som SIPP, ISA og andre ordninger. I USA heter ordningen 402K og tiltrekker seg store volumer. Det er mulig å spare opp til nær 80 000 i året i flere av disse avtalene i England. Beløpet i USA vet jeg ikke.
Et ekstra problem i Norge er at skattereglene endres i stort tempo og det er umulig å stole på at den avtalen du i dag inngår varer livet ut. Dette gjelder uansett hvilken politisk farge som har statsminister posten.
mandag 29. november 2010
fredag 19. november 2010
Smekk fra Finanstilsynet
Finanstilsynet har brukt høsten 2010 på å besøke et stort antall finansielle rådgivere. Det kommer til å komme endel artikler om dette i pressen de neste månedene.
Først ut i pressen var Pareto PPN, i dagens næringsliv 19. novmber 2010.
Mer en 50 % av deres inntekter kommer fra finansielle rådgivere som ikke er ansatt, men arbeider som "tilknytet agent". Dette er ikke lov fra og med 1. januar 2011, og derfor har ParetoPPN sagt opp alle agent avtalene i Norge. Fra og med nå er det bare egne ansatte som skal arbeide som rådgivere mot kundene. Problemet med agentene var at de ikke fulgte alle retningslinjer som var trukket opp, og ParetoPPN hadde ikke systemer på plass til å kontrollere disse.
Tilsynet fant også et groteskt eksempel på en investering som selges til private kunder som kalles "Vekstsertifikat Select Norden". Samlede gebyrer for å investere i dette var 17,9 % av tegningsbeløpet. I tillegg var det muligens årlige gebyrer ? Det sier seg selv at det er nærmest umulig å gå særlig overskudd på en investering med så store kostnader. Sertifikatet går over 4 år, som betyr at avkastningen må være minst 5 % i året, bare for å dekke kostnadene.
Som informert om flere ganger på web siden og i bøkene er kostnadene viktig. Tegningsgebyr på mer enn 2 % og årlig gebyrere på mer enn 1 % er mye i 2010.
Her er hele rapporten:
http://www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Brev/2010/Merknader---endelig-rapport-1/
Finansrådgivere må selv dekke tap
Dagens Næringsliv hadde en fin artikkel 5. november.
"Rådgiver må dekke tapene for vaktmester". Petter Aas er vaktmester av yrke, og solgte en leilighet med overskudd på 1,6 millioner kroner. Han tjener 230 000 i året som vaktmester.
Mange finansrådgivere benytter skattelistene for å finne potensielle kunder, så også Bergen Finansrådgivning. De ringte Petter og ba om et møte. Møtet resulterte i at Petter investerte i ulike finansielle produkter for nesten 5 millioer kroner, det meste av dette lånt.
Bergen Finansrådgivning har ganske sikkert tjente penger på hver krone han har invester pluss hele lånet, som kommisjoner fra ulike leverandører.
Petter tapte nær 1 million kronet på denne historien og gikk til sak for å kreve erstatning. Retten fant at finansrådgiver ikke hadde fulgt lover og retningslinjer om salg av finansielle produkter og at investeringene skal være hensiktsmessige og egnet for kunden.
Bergen Finansrådgivning er konkurs.
Rådgiveren, Dag Inge Magnussen, ble dømt til å dekke tapet, pluss saksomkostninger.
Dommer er anket.
Dette er den først saken i Norge hvor en rådgiver er stilt personlig ansvarlig for feil vedkommende har gjort. Og dermen på mange måter er banebrytende.
Det er mange private personer som har tapt mange penger i perioden 2007 til 2009 på elendige råd fra finansielle rådgivere, og muligheten til å kreve erstatning fra rådgiveren personlig gir muligens et signal om at det kommer flere slike saker?
"Rådgiver må dekke tapene for vaktmester". Petter Aas er vaktmester av yrke, og solgte en leilighet med overskudd på 1,6 millioner kroner. Han tjener 230 000 i året som vaktmester.
Mange finansrådgivere benytter skattelistene for å finne potensielle kunder, så også Bergen Finansrådgivning. De ringte Petter og ba om et møte. Møtet resulterte i at Petter investerte i ulike finansielle produkter for nesten 5 millioer kroner, det meste av dette lånt.
Bergen Finansrådgivning har ganske sikkert tjente penger på hver krone han har invester pluss hele lånet, som kommisjoner fra ulike leverandører.
Petter tapte nær 1 million kronet på denne historien og gikk til sak for å kreve erstatning. Retten fant at finansrådgiver ikke hadde fulgt lover og retningslinjer om salg av finansielle produkter og at investeringene skal være hensiktsmessige og egnet for kunden.
Bergen Finansrådgivning er konkurs.
Rådgiveren, Dag Inge Magnussen, ble dømt til å dekke tapet, pluss saksomkostninger.
Dommer er anket.
Dette er den først saken i Norge hvor en rådgiver er stilt personlig ansvarlig for feil vedkommende har gjort. Og dermen på mange måter er banebrytende.
Det er mange private personer som har tapt mange penger i perioden 2007 til 2009 på elendige råd fra finansielle rådgivere, og muligheten til å kreve erstatning fra rådgiveren personlig gir muligens et signal om at det kommer flere slike saker?
søndag 30. mai 2010
Fokus bank brøt loven - sparing
Fokus bank dømt for brudd på flere lover - men anker dommen.
ING Senior bank loans linked notes ble solgt som en sikker investering til 270 investorer i Norge for tilsammen 830 millioner kroner.
Rettsaken har pågått en stund og en dom var klar tirsdag 25. mai 2010.
Dette spareproduktet er av typen strukturerte produkter slik som AksjeIndeks Obligasjoner (AIO) og Banksparing med Aksjeavkastning (BMA) som det er begrenset mulighet til å selge til ikke profesjonelle investorer i Norge. Det som er typisk for disse er at de er vanskelige å sette seg inn i for kunden.
Alle kunder som retten mente var "ikke profesjonelle" investorer fikk medhold i at banken skal dekke tapet de har lidd. De som retten mente var "profesjonelle" nok til at de burde ha kompetanse til å vurdere produktet, fikk ikke noen dekning av tapet sitt.
Alle som har leste disse prospektene, eller salgspresentasjonene til disse produktene vil være uenig i rettens vurdering av at man burde fullt ut forstå produktet selv om man leser hele prospektet og har generell finansiell kompetanse. Mange prospekter gjemmer kostnader og "ubehagelige" informasjoner godt bort. Finanstilsynet har nå laget nye regler som gjør at slike produkter må presenteres langt bedre enn tilfelle var for noen år siden. Derfor er det et håpe at slike saker ikke kommer opp i fremtiden.
Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken.
ING Senior bank loans linked notes ble solgt som en sikker investering til 270 investorer i Norge for tilsammen 830 millioner kroner.
Rettsaken har pågått en stund og en dom var klar tirsdag 25. mai 2010.
Dette spareproduktet er av typen strukturerte produkter slik som AksjeIndeks Obligasjoner (AIO) og Banksparing med Aksjeavkastning (BMA) som det er begrenset mulighet til å selge til ikke profesjonelle investorer i Norge. Det som er typisk for disse er at de er vanskelige å sette seg inn i for kunden.
Alle kunder som retten mente var "ikke profesjonelle" investorer fikk medhold i at banken skal dekke tapet de har lidd. De som retten mente var "profesjonelle" nok til at de burde ha kompetanse til å vurdere produktet, fikk ikke noen dekning av tapet sitt.
Alle som har leste disse prospektene, eller salgspresentasjonene til disse produktene vil være uenig i rettens vurdering av at man burde fullt ut forstå produktet selv om man leser hele prospektet og har generell finansiell kompetanse. Mange prospekter gjemmer kostnader og "ubehagelige" informasjoner godt bort. Finanstilsynet har nå laget nye regler som gjør at slike produkter må presenteres langt bedre enn tilfelle var for noen år siden. Derfor er det et håpe at slike saker ikke kommer opp i fremtiden.
Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken.
De fleste holder ikke ut til pensjonsalder
Bare hver femte arbeider helt frem til pensjonsalder!
Aftenposten har innhentet tall fra Arbeidsdepartementet.
21 % av de som gikk ut i pensjon i 2008 arbeidet full tid frem til pensjonistenes rekker. 40 % gikk på uføretrygd før de ble pensjonister, mens ca 23 % arbeidet deltid i en AFP. Resten (14 %) var antageligvis hjemmeværende.
Det er særlig eldre menn som arbeider mindre enn før.
ECON Pöyry har gjort en beregning som viser at dersom vi klarer å øke pensjonsalderen med ett år sparer samfunnet 21 milliarder kroner, og får 45 000 ekstra årsverk.
Aftenposten har innhentet tall fra Arbeidsdepartementet.
21 % av de som gikk ut i pensjon i 2008 arbeidet full tid frem til pensjonistenes rekker. 40 % gikk på uføretrygd før de ble pensjonister, mens ca 23 % arbeidet deltid i en AFP. Resten (14 %) var antageligvis hjemmeværende.
Det er særlig eldre menn som arbeider mindre enn før.
ECON Pöyry har gjort en beregning som viser at dersom vi klarer å øke pensjonsalderen med ett år sparer samfunnet 21 milliarder kroner, og får 45 000 ekstra årsverk.
mandag 26. april 2010
Valuta og CFD
En ny ballong ser ut til å eksplodere snart.
CMC Markets skryter av å ha omsett for 16 milliarder kroner og 22 000 handler i Norge i mars 2010. Jeg antar at en stor del av dette er privatpersoner som ikke aner hvilken risiko de har tatt. Med de markedene vi har hatt det siste året kan hvem som helst tjene penger i CFD og valuta markedet. Børsene har steget jevnt og trutt og norske kroner har gjort det samme. Med en gearing (Lånefinanansiering) opp mot 200 % har mange tjente enda flere penger. Og det er jo bra.
Men som alltid snur markedet en eller annen gang, og da er det jo greit å være klar over hvilken risiko man har utsatt seg for.
Investerer du i CFD for eksempel for 100 000 kroner og "gearer" mye kan du godt tape både de 100 000 og mange hundre tusen til, slik at du blir skyldig megleren penger. Jeg har et kapittel om CFD, Valuta og lånefinansierte investeringer i boken "Min FinansGuide". Kan bestilles på http://www.minfinansguide.no/
Det beste er nok å holde seg til aksjer, fond og ETF, som ikke er lånefinansierte. Men om du absolutt ønsker å utfordringer, legg inn en "stop loss" på din posisjon som sikrer at du i det minste beholder det investerte beløpet.
CMC Markets skryter av å ha omsett for 16 milliarder kroner og 22 000 handler i Norge i mars 2010. Jeg antar at en stor del av dette er privatpersoner som ikke aner hvilken risiko de har tatt. Med de markedene vi har hatt det siste året kan hvem som helst tjene penger i CFD og valuta markedet. Børsene har steget jevnt og trutt og norske kroner har gjort det samme. Med en gearing (Lånefinanansiering) opp mot 200 % har mange tjente enda flere penger. Og det er jo bra.
Men som alltid snur markedet en eller annen gang, og da er det jo greit å være klar over hvilken risiko man har utsatt seg for.
Investerer du i CFD for eksempel for 100 000 kroner og "gearer" mye kan du godt tape både de 100 000 og mange hundre tusen til, slik at du blir skyldig megleren penger. Jeg har et kapittel om CFD, Valuta og lånefinansierte investeringer i boken "Min FinansGuide". Kan bestilles på http://www.minfinansguide.no/
Det beste er nok å holde seg til aksjer, fond og ETF, som ikke er lånefinansierte. Men om du absolutt ønsker å utfordringer, legg inn en "stop loss" på din posisjon som sikrer at du i det minste beholder det investerte beløpet.
fredag 23. april 2010
Avanserte spareprodukter
I disse dager pågår den såkalte Røeggen saken i Oslo.
Ivar Petter Røeggen kjøpte såkalte garanterte produkter av DnBNOR i 2000, og lånte penger til denne investeringen, totalt 500 000 kroner. Disse produktene gikk under navnet BMA (Banksparing Med Aksjeavkastning) og AIO (Aksje Indeks Obligasjon). Produktene hadde en levetid på 6 år og Røeggen betalte 8 % rente på lånet, pluss gebyrer og kostnader.
I boken "Min Finansguide" omtaler jeg investering med lånte penger (såkalt gearing).
Han fikk det meste av pengene tilbake og kunne betale ut lånet etter 6 år, men renter og gebyrer utgjorde 249 000 kroner, som han dermed tapte.
For at hans investering skulle gå i null, måtte altså avkastning på produktet være nær 50 % over 6 år, eller ca 8 % i året. Det er veldig få 6 års perioder etter krigen avkastningen har vært så høy i noen av de finansielle markedet.
AIO og BMA er på det nærmeste forbudt å selge til privatpersoner i Norge. Men i utlandet er de stadig mer populære, og blir ganske sikkert det i Norge om noen år også.
I år som 2008 når aksjemarkedet raser, er det selvsagt langt bedre å ha lastet opp med en AIO enn ett aksjefond. Null prosent avkastning er langt bedre enn MINUS 50 prosent.
Det ble solgt slike produkter for 50 milliarder kroner i 2006 og 2007, og hele 80 % var lånefinansierte.
Som kunde og sparer er det derfor viktig at du gjør noen kloke valg, uansett hva du skal investere i:
Ivar Petter Røeggen kjøpte såkalte garanterte produkter av DnBNOR i 2000, og lånte penger til denne investeringen, totalt 500 000 kroner. Disse produktene gikk under navnet BMA (Banksparing Med Aksjeavkastning) og AIO (Aksje Indeks Obligasjon). Produktene hadde en levetid på 6 år og Røeggen betalte 8 % rente på lånet, pluss gebyrer og kostnader.
I boken "Min Finansguide" omtaler jeg investering med lånte penger (såkalt gearing).
Han fikk det meste av pengene tilbake og kunne betale ut lånet etter 6 år, men renter og gebyrer utgjorde 249 000 kroner, som han dermed tapte.
For at hans investering skulle gå i null, måtte altså avkastning på produktet være nær 50 % over 6 år, eller ca 8 % i året. Det er veldig få 6 års perioder etter krigen avkastningen har vært så høy i noen av de finansielle markedet.
AIO og BMA er på det nærmeste forbudt å selge til privatpersoner i Norge. Men i utlandet er de stadig mer populære, og blir ganske sikkert det i Norge om noen år også.
I år som 2008 når aksjemarkedet raser, er det selvsagt langt bedre å ha lastet opp med en AIO enn ett aksjefond. Null prosent avkastning er langt bedre enn MINUS 50 prosent.
Det ble solgt slike produkter for 50 milliarder kroner i 2006 og 2007, og hele 80 % var lånefinansierte.
Som kunde og sparer er det derfor viktig at du gjør noen kloke valg, uansett hva du skal investere i:
- Hold deg unna investeringer med høye tegningsgebyrer (slik som AIO'ene hadde)
- Dersom leverandør lover høy avkastning og liten risiko er det ofte noe galt et sted
- Se opp for produkter med høy årlig administasjons gebyrer
- Er det null tegningsgebyr og null årlig gebyr blir du ganske sikkert lurt, fondselskapet/leverandør skal også betale lønn og kontorer
- Tenk på hvor lenge du skal investere og hvor lett det er å selge om du trenger pengene
- Lånefinansierer du investeringen MÅ du regne inn renter og låneskostander
De sakene, både med DnBNOR og Fokus bank som er oppe i retten nå, viser at bankene har liten vilje til å bidra, om du blir "skrudd", så gjør deg opp din egen mening før du investerer.
Jobbe utover pensjonsalder
Stadig flere arbeider etter pensjonsalder.
NAV la i april frem tall som viste at 19,3 % av 67 åringene kombinerte arbeid med pensjon.
Halvparten av 62 åringene velger bort AFP og fortsetter å jobbe, og andelen er stigende.
Ved utgangen av 2009 var det registrert 31 900 personer over 67 i arbeid, som er 2 900 flere enn for ett år siden.
Dette er en trend i mange land nå. Delvis fordi nye regler gjør det lettere og delvis fordi mange ser at det er nyttig å ha en større pensjonspott å bruke av. Redusert pensjonsutbetaling på grunn av endrede regler og at de fleste lever lenger er også et argument. Et annet motiv er selvsagt at mange ønsker å være til nytte og ha sosial omgang med andre på jobben.
Denne trenden kommer ganske sikkert til å øke etter pensjonsreformen 2011.
NAV la i april frem tall som viste at 19,3 % av 67 åringene kombinerte arbeid med pensjon.
Halvparten av 62 åringene velger bort AFP og fortsetter å jobbe, og andelen er stigende.
Ved utgangen av 2009 var det registrert 31 900 personer over 67 i arbeid, som er 2 900 flere enn for ett år siden.
Dette er en trend i mange land nå. Delvis fordi nye regler gjør det lettere og delvis fordi mange ser at det er nyttig å ha en større pensjonspott å bruke av. Redusert pensjonsutbetaling på grunn av endrede regler og at de fleste lever lenger er også et argument. Et annet motiv er selvsagt at mange ønsker å være til nytte og ha sosial omgang med andre på jobben.
Denne trenden kommer ganske sikkert til å øke etter pensjonsreformen 2011.
torsdag 25. mars 2010
Lite sparing til pensjon
Finansnæringens hovedorganisasjon har fått utført en undersøkelse som viser at 6 av 10 normenn IKKE sparer til pensjonen sin. På toppen av dette har de som ikke sparer IKKE noen plan for å starte å spare.
Til tross for mye oppmerksomhet i media om nødvendigheten av å spare, er viljen veldig liten.
Alle trenger ikke å spare på egen hånd, men tallet budre nok vært 8-9 av 10 som sparer.
Som vi har nevnt mange ganger i www.minfinansguide.no er sparing avhengig av hvordan du ønsker å leve som pensjonist. Bor du i eget hus, som er gjeldfri, og har lite krav til det som koster penger, kan pensjonen være tilstrekkelig.
Dersom du derimot har større krav etter pensjonsalder, MÅ du spare til egen pensjon.
Jo sener du begynner, jo mer pr. måned.
Til tross for mye oppmerksomhet i media om nødvendigheten av å spare, er viljen veldig liten.
Alle trenger ikke å spare på egen hånd, men tallet budre nok vært 8-9 av 10 som sparer.
Som vi har nevnt mange ganger i www.minfinansguide.no er sparing avhengig av hvordan du ønsker å leve som pensjonist. Bor du i eget hus, som er gjeldfri, og har lite krav til det som koster penger, kan pensjonen være tilstrekkelig.
Dersom du derimot har større krav etter pensjonsalder, MÅ du spare til egen pensjon.
Jo sener du begynner, jo mer pr. måned.
mandag 22. februar 2010
Pensjon - Innskudd/Ytelse
DN i dag har en artikkel om overgangen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
I perioden 2006 til 2009 har 2 379 bedrifter med ca 60 000 personer gått fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
For bediftene betyr dette ca 50 % besparelse i kostnadene forbundet med pensjonsordning for de ansatte. I disse tider med kostnadskutt er dette et viktig bidrag.
Yngre ansatte vil som regel få mer ut av en innskuddspensjon enn en ytelsespensjon, men det er avhengig av lønnsnivå og hvilken prosentsats av lønnen bedriften bruker.
På www.minfinansguide.no ligger et regneark som du kan bruke under "hjelpe dokumenter".
Eldre ansatte taper som regel på overgangen, med mindre bedriften overfører en god sum som inngang til den nye ordningen.
Det er vanlig at nye ansatte ikke får tilbud om hvilken ordning de velger, men bli satt rett inn i en innskuddspensjon.
PASS PÅ: innskuddspensjon har normalt utbetaling over 10 eller 15 år, og de fleste lever mye lengre enn det.
I perioden 2006 til 2009 har 2 379 bedrifter med ca 60 000 personer gått fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
For bediftene betyr dette ca 50 % besparelse i kostnadene forbundet med pensjonsordning for de ansatte. I disse tider med kostnadskutt er dette et viktig bidrag.
Yngre ansatte vil som regel få mer ut av en innskuddspensjon enn en ytelsespensjon, men det er avhengig av lønnsnivå og hvilken prosentsats av lønnen bedriften bruker.
På www.minfinansguide.no ligger et regneark som du kan bruke under "hjelpe dokumenter".
Eldre ansatte taper som regel på overgangen, med mindre bedriften overfører en god sum som inngang til den nye ordningen.
Det er vanlig at nye ansatte ikke får tilbud om hvilken ordning de velger, men bli satt rett inn i en innskuddspensjon.
PASS PÅ: innskuddspensjon har normalt utbetaling over 10 eller 15 år, og de fleste lever mye lengre enn det.
lørdag 20. februar 2010
Pensjon i forsikringsselskapene 2009
Når du sparer til pensjon i et forsikringsselskap har du valget med garantert avkastning eller markedsbasert avkastning. I noen tilfelle kan du selv styre hvilken investering som legges inn.
Den garanterte avkastningen var i 2009 rundt 3,5 %.
Dersom du velger markedsbasert avkastning der selskapene styrer investeringen er det stor variasjon hvor du burde ha plassert pensjonspengene dine hos:
Silver 11,5 %
Sparebank 1 9,5 %
Oslo Pensjonsforsikring 9,0 %
KLP 7,7 %
Vital forsikring 5,4 %
Storebrand 4,6 %
Grunnen til at Storebrand gjorde det så dårlig er lite aksjer og mye obligasjoner og Private Equity i porteføljen.
Den garanterte avkastningen var i 2009 rundt 3,5 %.
Dersom du velger markedsbasert avkastning der selskapene styrer investeringen er det stor variasjon hvor du burde ha plassert pensjonspengene dine hos:
Silver 11,5 %
Sparebank 1 9,5 %
Oslo Pensjonsforsikring 9,0 %
KLP 7,7 %
Vital forsikring 5,4 %
Storebrand 4,6 %
Grunnen til at Storebrand gjorde det så dårlig er lite aksjer og mye obligasjoner og Private Equity i porteføljen.
fredag 19. februar 2010
Litt opp på børsen
Min Spareportefølje har fått en nedgang så langt i år.
Den siste uken viser så langt litt opp igjen.
Slik er livet i finansmarkedet.
Dersom porteføljens verdi går ned 10 % i forhold til 1. januar i år kommer jeg til å selge alt og sette hele beløpet i banken. Nå finnes 50 % av beløpet i banken, resten i en EFT XACT OBX som følger indeksen på børsen. Så langt i år har verdien gått ned med ca. 4 %.
Den siste uken viser så langt litt opp igjen.
Slik er livet i finansmarkedet.
Dersom porteføljens verdi går ned 10 % i forhold til 1. januar i år kommer jeg til å selge alt og sette hele beløpet i banken. Nå finnes 50 % av beløpet i banken, resten i en EFT XACT OBX som følger indeksen på børsen. Så langt i år har verdien gått ned med ca. 4 %.
onsdag 27. januar 2010
Saksøke leverandør for tap på investering ?
Som et resultat av at mange tapte penger på belånte aksjeindeks obligasjoner i 2008 og 2009, var det mange som ønsket at banken skulle dekke tapet.
I 2009 fikk bankklagenemda inn 1 800 klager på strukturerte spareprodukter.
Bankklagenemda har gitt mange klagere medhold, men leverandøren nekter likevel å dekke tapet. Bankklagenemda kan ingenting gjøre, hverken dekke tap eller gi leverandør påbud om å dekke tapet.
Der skiller vi oss fra England hvor det som tilsvarer bankklagenemda både har et fond som kan benyttes (et kompensasjonsfond) til å dekke noe av tapet, og de kan via FSA, kan gi leverandør bot.
Håkon Ustaheim, som selv er advokat og kjøpte aksjeindeks obligasjoner av Storebrand som var 100 % belånt, gikk til sak mot Storebrand for å få dekket tapet som var et resultat av lånerenter og gebyrer. Investeringen fikk han jo igjen på sluttdato.
Tingretten kom til at han ikke hadde krav på kompensasjon, og i tillegg måtte betale alle saksomkostninger. Denne dommer er i sterk kontrast til bankklagenemdas tidlige konklusjoner.
Har du lyst til å gå til sak, er det nok smart å vurdere muligheten for å vinne frem. Det er ille nok å tape på investeringen. Men dersom du er beviselig villedet, eller det produktet du har investert i og tapt på åpenbart ikke er egnet og hensiktsmessig for deg, er det å håpe at retten kommer til at du fortjener kompensasjon eller tapet dekket.
De som anbefaler deg investeringen har plikt til å fraråde deg, dersom de ser at dette ikke er egnet og hensiktsmessig.
I 2009 fikk bankklagenemda inn 1 800 klager på strukturerte spareprodukter.
Bankklagenemda har gitt mange klagere medhold, men leverandøren nekter likevel å dekke tapet. Bankklagenemda kan ingenting gjøre, hverken dekke tap eller gi leverandør påbud om å dekke tapet.
Der skiller vi oss fra England hvor det som tilsvarer bankklagenemda både har et fond som kan benyttes (et kompensasjonsfond) til å dekke noe av tapet, og de kan via FSA, kan gi leverandør bot.
Håkon Ustaheim, som selv er advokat og kjøpte aksjeindeks obligasjoner av Storebrand som var 100 % belånt, gikk til sak mot Storebrand for å få dekket tapet som var et resultat av lånerenter og gebyrer. Investeringen fikk han jo igjen på sluttdato.
Tingretten kom til at han ikke hadde krav på kompensasjon, og i tillegg måtte betale alle saksomkostninger. Denne dommer er i sterk kontrast til bankklagenemdas tidlige konklusjoner.
Har du lyst til å gå til sak, er det nok smart å vurdere muligheten for å vinne frem. Det er ille nok å tape på investeringen. Men dersom du er beviselig villedet, eller det produktet du har investert i og tapt på åpenbart ikke er egnet og hensiktsmessig for deg, er det å håpe at retten kommer til at du fortjener kompensasjon eller tapet dekket.
De som anbefaler deg investeringen har plikt til å fraråde deg, dersom de ser at dette ikke er egnet og hensiktsmessig.
mandag 25. januar 2010
Valuta investering - igjen
Denne gangen er det Fokus Bank som får på pukkelen. En kunde har spekulert for utrolige 170 millioner kroner, med pant i hus og sin bedrift. Det er Dagen Næringsliv som bringer historien.
Banken er dømt til å betale familien Vora et betydelig beløp, ettersom banken skulle ha frarådet familien en vesentlig del av valuta handelen. Men familien ble også dømt til å betale noe av tapet selv, ettersom banken ikke kan lastes for alle transaksjonene.
Banken har anket dommen, og føyer seg inn i rekken av banker som lager enda mer problemer for sine kunder enn de alt har gjort. Andre banker, som DnB NOR, har også anket avgjørelser i deres dissfavør, hvor motpart er sine egne investeringskunder.
Valutahandel er ikke egnet for privatpersoner med lav kompetanse. Valutamarkedene kan bevege seg meget raskt, og mye raskere enn aksje og fond market. Dette kan generere store tap veldig fort, men selvsagt også store fortjenester like fort om man treffer rett.
Valutahandel investeringer er egnet for personer som har tilstrekkelig kompetanse, har evnen til å tåle tap og er risiko villig.
Banken er dømt til å betale familien Vora et betydelig beløp, ettersom banken skulle ha frarådet familien en vesentlig del av valuta handelen. Men familien ble også dømt til å betale noe av tapet selv, ettersom banken ikke kan lastes for alle transaksjonene.
Banken har anket dommen, og føyer seg inn i rekken av banker som lager enda mer problemer for sine kunder enn de alt har gjort. Andre banker, som DnB NOR, har også anket avgjørelser i deres dissfavør, hvor motpart er sine egne investeringskunder.
Valutahandel er ikke egnet for privatpersoner med lav kompetanse. Valutamarkedene kan bevege seg meget raskt, og mye raskere enn aksje og fond market. Dette kan generere store tap veldig fort, men selvsagt også store fortjenester like fort om man treffer rett.
Valutahandel investeringer er egnet for personer som har tilstrekkelig kompetanse, har evnen til å tåle tap og er risiko villig.
fredag 22. januar 2010
Nedgang i markedet
Etter at jeg behold 50 % av "Min Spareportefølje" i XACT OBX fra starten av året har aksjemarkedet gått nedover med nesten 4 %. Gjør som alltid ingen endringer i porteføljen midt i måneden og kommer til å sitte med denne posisjonen intil indeksen er over 400, uansett hvor lang tid det tar.
Anbefaler også andre å sitte stille med aksjeposisjoner selv om markedet går ned noen prosent.
Se detaljene i porteføljen på www.minfinansguide.no
Anbefaler også andre å sitte stille med aksjeposisjoner selv om markedet går ned noen prosent.
Se detaljene i porteføljen på www.minfinansguide.no
tirsdag 19. januar 2010
Pensjonen - igjen
Nå har diskusjonen i media startet igjen.
Fagorganisasjonene mener staten gjør feil i beregning av pensjon etter forliket i fjor. Som egentlig ikke var noe forlik men en utsettelse. De mener en vanlig pensjonist som skulle ha 66 % av siste års lønn (ytelsespensjon) taper opp til 20 000 i året, med statens beregningsmåte.
Er du i gruppen dette gjelder anbefaler jeg deg å starte sparing på egen hånd.
Pensjonssystemet vårt kommer til å forandres de neste 20-30 årene, og de det kommer til å gå mest utover er de som i dag har ytelsespensjon. Det børsnoterte selskapet EDB har kuttet ytelsespensjon med et pennestrøk, gått over til innskuddspensjon. Mange andre kommer til å følge dette eksempel. Slik er det i alle land i vest Europa.
Lykke til med pensjons sparingen din.
Fagorganisasjonene mener staten gjør feil i beregning av pensjon etter forliket i fjor. Som egentlig ikke var noe forlik men en utsettelse. De mener en vanlig pensjonist som skulle ha 66 % av siste års lønn (ytelsespensjon) taper opp til 20 000 i året, med statens beregningsmåte.
Er du i gruppen dette gjelder anbefaler jeg deg å starte sparing på egen hånd.
Pensjonssystemet vårt kommer til å forandres de neste 20-30 årene, og de det kommer til å gå mest utover er de som i dag har ytelsespensjon. Det børsnoterte selskapet EDB har kuttet ytelsespensjon med et pennestrøk, gått over til innskuddspensjon. Mange andre kommer til å følge dette eksempel. Slik er det i alle land i vest Europa.
Lykke til med pensjons sparingen din.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
