En ny ballong ser ut til å eksplodere snart.
CMC Markets skryter av å ha omsett for 16 milliarder kroner og 22 000 handler i Norge i mars 2010. Jeg antar at en stor del av dette er privatpersoner som ikke aner hvilken risiko de har tatt. Med de markedene vi har hatt det siste året kan hvem som helst tjene penger i CFD og valuta markedet. Børsene har steget jevnt og trutt og norske kroner har gjort det samme. Med en gearing (Lånefinanansiering) opp mot 200 % har mange tjente enda flere penger. Og det er jo bra.
Men som alltid snur markedet en eller annen gang, og da er det jo greit å være klar over hvilken risiko man har utsatt seg for.
Investerer du i CFD for eksempel for 100 000 kroner og "gearer" mye kan du godt tape både de 100 000 og mange hundre tusen til, slik at du blir skyldig megleren penger. Jeg har et kapittel om CFD, Valuta og lånefinansierte investeringer i boken "Min FinansGuide". Kan bestilles på http://www.minfinansguide.no/
Det beste er nok å holde seg til aksjer, fond og ETF, som ikke er lånefinansierte. Men om du absolutt ønsker å utfordringer, legg inn en "stop loss" på din posisjon som sikrer at du i det minste beholder det investerte beløpet.
mandag 26. april 2010
fredag 23. april 2010
Avanserte spareprodukter
I disse dager pågår den såkalte Røeggen saken i Oslo.
Ivar Petter Røeggen kjøpte såkalte garanterte produkter av DnBNOR i 2000, og lånte penger til denne investeringen, totalt 500 000 kroner. Disse produktene gikk under navnet BMA (Banksparing Med Aksjeavkastning) og AIO (Aksje Indeks Obligasjon). Produktene hadde en levetid på 6 år og Røeggen betalte 8 % rente på lånet, pluss gebyrer og kostnader.
I boken "Min Finansguide" omtaler jeg investering med lånte penger (såkalt gearing).
Han fikk det meste av pengene tilbake og kunne betale ut lånet etter 6 år, men renter og gebyrer utgjorde 249 000 kroner, som han dermed tapte.
For at hans investering skulle gå i null, måtte altså avkastning på produktet være nær 50 % over 6 år, eller ca 8 % i året. Det er veldig få 6 års perioder etter krigen avkastningen har vært så høy i noen av de finansielle markedet.
AIO og BMA er på det nærmeste forbudt å selge til privatpersoner i Norge. Men i utlandet er de stadig mer populære, og blir ganske sikkert det i Norge om noen år også.
I år som 2008 når aksjemarkedet raser, er det selvsagt langt bedre å ha lastet opp med en AIO enn ett aksjefond. Null prosent avkastning er langt bedre enn MINUS 50 prosent.
Det ble solgt slike produkter for 50 milliarder kroner i 2006 og 2007, og hele 80 % var lånefinansierte.
Som kunde og sparer er det derfor viktig at du gjør noen kloke valg, uansett hva du skal investere i:
Ivar Petter Røeggen kjøpte såkalte garanterte produkter av DnBNOR i 2000, og lånte penger til denne investeringen, totalt 500 000 kroner. Disse produktene gikk under navnet BMA (Banksparing Med Aksjeavkastning) og AIO (Aksje Indeks Obligasjon). Produktene hadde en levetid på 6 år og Røeggen betalte 8 % rente på lånet, pluss gebyrer og kostnader.
I boken "Min Finansguide" omtaler jeg investering med lånte penger (såkalt gearing).
Han fikk det meste av pengene tilbake og kunne betale ut lånet etter 6 år, men renter og gebyrer utgjorde 249 000 kroner, som han dermed tapte.
For at hans investering skulle gå i null, måtte altså avkastning på produktet være nær 50 % over 6 år, eller ca 8 % i året. Det er veldig få 6 års perioder etter krigen avkastningen har vært så høy i noen av de finansielle markedet.
AIO og BMA er på det nærmeste forbudt å selge til privatpersoner i Norge. Men i utlandet er de stadig mer populære, og blir ganske sikkert det i Norge om noen år også.
I år som 2008 når aksjemarkedet raser, er det selvsagt langt bedre å ha lastet opp med en AIO enn ett aksjefond. Null prosent avkastning er langt bedre enn MINUS 50 prosent.
Det ble solgt slike produkter for 50 milliarder kroner i 2006 og 2007, og hele 80 % var lånefinansierte.
Som kunde og sparer er det derfor viktig at du gjør noen kloke valg, uansett hva du skal investere i:
- Hold deg unna investeringer med høye tegningsgebyrer (slik som AIO'ene hadde)
- Dersom leverandør lover høy avkastning og liten risiko er det ofte noe galt et sted
- Se opp for produkter med høy årlig administasjons gebyrer
- Er det null tegningsgebyr og null årlig gebyr blir du ganske sikkert lurt, fondselskapet/leverandør skal også betale lønn og kontorer
- Tenk på hvor lenge du skal investere og hvor lett det er å selge om du trenger pengene
- Lånefinansierer du investeringen MÅ du regne inn renter og låneskostander
De sakene, både med DnBNOR og Fokus bank som er oppe i retten nå, viser at bankene har liten vilje til å bidra, om du blir "skrudd", så gjør deg opp din egen mening før du investerer.
Jobbe utover pensjonsalder
Stadig flere arbeider etter pensjonsalder.
NAV la i april frem tall som viste at 19,3 % av 67 åringene kombinerte arbeid med pensjon.
Halvparten av 62 åringene velger bort AFP og fortsetter å jobbe, og andelen er stigende.
Ved utgangen av 2009 var det registrert 31 900 personer over 67 i arbeid, som er 2 900 flere enn for ett år siden.
Dette er en trend i mange land nå. Delvis fordi nye regler gjør det lettere og delvis fordi mange ser at det er nyttig å ha en større pensjonspott å bruke av. Redusert pensjonsutbetaling på grunn av endrede regler og at de fleste lever lenger er også et argument. Et annet motiv er selvsagt at mange ønsker å være til nytte og ha sosial omgang med andre på jobben.
Denne trenden kommer ganske sikkert til å øke etter pensjonsreformen 2011.
NAV la i april frem tall som viste at 19,3 % av 67 åringene kombinerte arbeid med pensjon.
Halvparten av 62 åringene velger bort AFP og fortsetter å jobbe, og andelen er stigende.
Ved utgangen av 2009 var det registrert 31 900 personer over 67 i arbeid, som er 2 900 flere enn for ett år siden.
Dette er en trend i mange land nå. Delvis fordi nye regler gjør det lettere og delvis fordi mange ser at det er nyttig å ha en større pensjonspott å bruke av. Redusert pensjonsutbetaling på grunn av endrede regler og at de fleste lever lenger er også et argument. Et annet motiv er selvsagt at mange ønsker å være til nytte og ha sosial omgang med andre på jobben.
Denne trenden kommer ganske sikkert til å øke etter pensjonsreformen 2011.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
