Hvordan bør jeg spare i 2010 ?

Når dette skrives, 29. desember, er 2009 nesten ferdig, med en oppgang på børsen på mer enn 60 %. Men vil det fortsette ?

Tidligere på denne bloggen har jeg ment at OBX indeksen skal opp i 500 og muligens 600, men det kan godt ta noen år. Nå er den på 374.

Aksjefond og aksjer er nok en smart investering også i 2010. Har du en pensjonsavtale med arbeidsgiver med mulighet for å velge risikoprofil er nok en vektig mot aksjer smart.
Personlig foretrekker jeg ETF fondene XACT OBX og XACT Bull. De er billige og effektive.
Passerer OBX indeksen 500 i 2010 kan det nok være smart å vekte noe ned i aksjer.

Nedbetale gjeld kan også vise seg smart i 2010, selv om renten er så lav i dag, at mange investeringer med god margin overgår renteutgiftene. Men rentene skal nok opp på normalnivå rundt 4-5 % i løpet av et par år.

Eiendom kan nok også være en god investering, både din egen bolig, feriehus og kjøp av bolig for utleie. Men det er nok stor sannsynlig for at aksjemarkedet blir bedre i 2010.

På http://www.minfinansguide.no/ finnes min egen portefølje. Målet er 5 % avkastning MER enn prisstigningen. Så langt i 2009 er avkastningen nær 16 %, som er langt bedre enn målet. Det er viktig å merke seg at porteføljen også hadde positiv avkastning i januar og februar, når børsen gikk ned. Grunnen er at jeg investerte i XACT Bear som øker i verdi når børsen synker. Jeg setter også pengene i banken når jeg er veldig usikker på hva neste måned fører med seg. Det som er viktig for min portefølje er at risikoen, målt med Volatilitet, er lav. I 2009 var volatiliten anslagsvis 20 % så stor som OBX indeksen. Det vil si at risikoen er anslagsvis 1/5 så stor.

Lykke til med dine investeringer i 2010.

Autoriserte Finansielle Rådgivere

Etter at det i flere år kom mye negativ presseomtale, besluttet en gruppe bestående av Finansnæringens Hovedsorganisasjon, Sparebankforeningen og noen andre at finansielle rådgivere burde "Autoriseres" og sørge for et minimum av kompetanse.

Ordningens formål er å sikre en høy faglig og etisk standard på finansiell rådgivning. Med finansiell rådgivning forstås den personlige veiledning som finansforetakenes rådgivere gir knyttet til plassering av kundenes finansielle formue. Ordningen er i første rekke rettet mot rådgivning av ikke-profesjonelle kunder i personmarkedet.

De har kommet godt i gang, men mye gjenstår.
Det skal tas en teoretisk kunnskaps prøve med 110 spørsmål og en praktisk prøve hvor en sensor spiller en kunde, og kandidaten skal gjennomføre en rådgivningsprosess.

131 bedrifter er tilknytet, 4 477 personer påmeldt.
Det er 137 autoriserte rådgivere per dato.
1063 personer har gjennomført kunnskapsprøven og 56,5 % har bestått.

Ordningen har tatt frem gode brosjyrer om autoriserte rådgivere som informasjon til ansatte og ikke minst til kunder. Mer informasjon på ordningens hjemmeside http://www.autorisasjonsordningen.no/

Investering i skip for privatpersoner

Dagens Næringsliv 4. november 2009.

Torstein B. Bentzen investerte i direkte investeringer i Skip, og tapte 12 millioner kroner.

Det er ganske mange i Norge som deltar i syndikerte direkte investeringer i skip, oljerigger, eiendom, og mye annet. Det vanligste strukturen er at det etableres et aksjeselskapet eller kommandittselskap. Disse henter inn penger fra mange investorer, slik at du, jeg og andre kan kjøpe aksjer eller andeler for et beløp som passer vår lommebok. Selskapet bruker pengene til å kjøpe skip, eiendom eller hva det nå er.

Slike skips investeringer ble i stor grad tilrettelagt av R.S.Platou, Pareto Private Equity, NPR Finans og Fearnley Finans Shipping, og volumet de siste 4-5 årene er så mye som 60 milliiarder kroner.

Slik investering kan godt kalles "Private Equity" og har høy risiko, men også høy forvntet avkastning. Det står mer om "Private Equity" i boken Min FinansGuide.
Om prosjektet har "hellet" med seg kan man godt få 30 til 40 % årlig avkastning. Men om markedet gruses slik som skipsmarkedet det siste året, er det en mulighet for at alle pengene er tapt, slik som i denne artikkelen.

Vil at eldre betaler mer av godene

Dagens Næringsliv hadde 5. november et innlegg med samme tittel.

Offentlige utgifter har økt med 40 % de siste fire årene og trygdeutgiftene utgjør nå 1/3 av statsbudsjettet.

Den nye finansministeren tror ikke at velferdsordningen kan forbli så gode som i dag, når eldrebølgen skyller inn over landet for alvor. "Jeg tror folk er enige i at det ikke er en farbar vei å legge store byrder på generasjonen som kommer etter en. Når min generasjon blir 80, kan vi bli nødt til å ta et større ansvar for omsorgsutgiftene, sier Johnsen, som er 60 år i oktober neste år."

Resultatet kan blir at pensjonen blir redusert for alle, slik det er gjort i andre land.

Her på Min FinansGuide er det flere steder argumentert for at alle må spare selv og lage en spareplan for pensjonen sin. Også i boken Min FinansGuide argumenteres for det samme, med bakgrunn i at statens pensjonsfond (folketrygden + "oljefondet")mangler midler til å betale til forpliktelsen som kommer.

Skatt for pensjonister i utlandet

Jeg har tidligere nevnt at det er foreslått å innføre kildeskatt, det vil si skatt fra kilden, som er Norge.

Pensjonister og andre må fra 2010 betale skatt til Norge for all inntekt generert i Norge, for personer bosatt utenfor Norge, slik som pensjon. Kildeskatten er på 15 %.

Det betyr at flere må både skatte der de bor og til Norge.

De som betaler skatt i det land de bor i får fradragsført dette.
Om du for eksempel betaler 10 % skatt i det land du bor, skal du betale 5 % til Norge, slik at din samlede skatt er 15 %.

Norge har spesielle skatteavtaler med noen land, for eksempel Spania. Dette fører til at de som bor i Spania foreløpig går fri. Andre land er Thailand og Pakistan. Men norske myndigheter er i samtaler for å endre dette, slik at det blir likt for alle.

Hva er langsiktig sparing?

I dagens næringsliv i dag konkluderes det med at 18 av 20 aksjefond som har en historikk på 20 år taper i forhold til om man setter pengene i banken. Det vil si det ville vært bedre med penger i banken i stede for aksjefond.

Det sies at man skal vær langsiktig i aksjemarkedet, hva er langsiktig?
Er det 5 år, 10 år eller 20 år?

Som nevnt i boken "Min FinansGuide" og på hjemmesiden www.minfinansuide.no må du passe på litt selv. I tider med oppgang på børsen bør du laste opp med aksjefond. I tider med nedgang på børsen bør du setter pengene i banken, eller bytte til rentefond. Selv om du er Unit Link kunde av et forsikringsselskap bør du passe på, bytt til rentefond i nedgangstider og aksjefond i oppgangstider.

Man kommer best ut av langsiktig sparing ved å passe på litt selv.

Fra mars til september 2009 har børsen stegen nesten 40 %, med OBX benchmark indeks opp mot 300. Som nevnte tidliger i denne bloggen tror jeg indeksen skal opp over 400,
og muligens 500 til 600.

Rådet er demed fyll opp med aksjefond nå. Når OBX indeksen bryter 400 kan det være smart å redusere noe, når den 500 gå over i rentefond. Går den til 600 minster du noen av oppganger, men har redusert risiko. Det kan godt ta noen år til vi kommer dit, og du treffer ikke hverken topp eller bunn i markedet. Bare treff noe i nærheten.

Er det på tide å binde renten ?

Renten er historisk lav, er det riktig å binde renten nå ?

Dette spørsmålet kommer opp stadig vekk.
På Finansportalen kan jeg leste at det billigste lånet med flytende rente er 2,7 % mens det billigste med fast rente i 10 år er 4,8 %.

Renten har variert mellom 3 til 6-7 % de siste hundre årene.
I noen kortere perioder har den vært høyere og lavere, slik som nå da den er lavere.
På slutten av 1980 tallet ver den opp mot 15 %.

Vi kan ganske sikkert forvente oss en rente opp mot "normalen" rundt 4-5 % innen et par år.

Antageligvis er det ingenting å hente økonomisk på å binde renten på 4,8 %.

Men, sover du godt om natten når du tror at renten kan komme til å stige til 8 %?
Dersom du ikke sover godt, er nok dette en godt tidspunkt å binde renten. Et fast rente på 4,8 % er historisk ganske lavt.

Skal du binde renten bør det enten være på hele lånets løpetid, eller i alle fall endel år.

Konklusjonen er at det er umulig å si om det er økonomisk smart å binde renten. Men om det får deg til å sove bedre om natten fordi du vet hva du har, er det et godt tidspunkt nå.

Er det for sent å kjøpe aksjefond igjen?

Aksjemarkedet snudde oppover i mars 2009 og OBX indeksen har fra mars til august steget fra 200 til 300, ca 50 % stigning.
Stopper det nå?
Er jeg for sent ute til å kjøpe aksjefond?

Nei du er nok ikke det, jo før jo heller.

Det er overhengende sannsynlig at OBX indeksen skal opp til 500 og muligens også 7-800 før vi får neste store nedtur. OBX var i 500 sommeren 2008. Det kan godt ta noen år før vi kommer dit, og det kan godt hende at det blir noen "korreksjoner" på turen. Men om du ser på historikken har indeksene steget jevnt og trutt de siste 100 årene, og det kommer den nok til å fortsette med.

Om du ser på forslag til portefølje på http://www.minfinansguide.no/spareplan.html bruker jeg ETF fond på Oslo Børs. Dette er en god måte å spare på, uten å ta stilling til hvilke enkeltaksjer som skal stige eller synke. Vanlige aksjefond som Skagen fondene, Odin fondene, Nordea fondene, DnBNOR fondene eller andre aksjefond er også gode alternativer.

Hva med obligasjonsfond?
Renten er for tiden meget lav i Norge. Obligasjoner har det i seg at de synker i verdi når renten stiger. Og renten vil stige i Norge de neste 3-4 årene. Dermed er neppe Obligasjonsfond noen smart investering i den nære fremtid.

Pensjonsreform utsatt

Det ble avtalt at pensjonsreformen for statsansatte i det store og hele utsettes til senere.

Pensjonssystemet må nok reformeres en eller annen gang, det er ikke tilstrekkelige midler i pensjonskassene til alle som skal ha med dagens regler. Selv etter mange år med store oljeinntekter mangler det nærmere 2 000 milliarder kroner i følge statsbudsjettet for 2009.
Det er anslagsvis 2 500 milliarder kroner i de ulike fondene, mens forventede krav/pensjonsutbetalinger er anslagsvis 4 500 milliarder.

Det er vel bare å vente på neste runde i pensjons prosessen ?

Pensjons diskusjon

Det har de siste ukene vært mye diskusjon om pensjonsreformen. Med de utsiktene vi har til økt levealder, færre yrkesaktive som skal "forsørge" flere pensjonister, kommer dette til å være en prosess de neste 30 - 50 årene. Det som nå blir bestemt kan nok tenkes å bli gjort om på om 5-10 år.

Uansett er forhandlingene veldig viktige for alle oss, mer enn de fleste er klar over.

I boken "Min FinansGuide" er et helt kapittel viet pensjon.

Skatt fra Norske pensjonister i utlandet

Frem til nå har norske pensjonister bosatt i utlandet ikke vært skattepliktig til Norge.
Man kan bli skattepliktig i det landet man flytter til, men ikke til Norge.

Det er nå foreslått en endring som finanskomiteen har sluttet seg til.
Bakgrunnen er bedre sammenheng mellom finansieringen og beskatningen av pensjonene.

Skattesatsen er foreslått til 15 % av brutto pensjon.
Skatteavtalene Norge har inngått med andre land kan begrense skatteplikten for å begrense dobbelbeskatning.

IPS

Jeg har fått noen spørsmål om IPS (Individuell Pensjons Sparing).
Dette kom som en ordning i 2008 som en erstatning for den tidligere IPA.

Det er få IPS lønnes seg for.
Man kan trekke fra 28 % fra innskuddet på skatten hvert år.
Maksimalbeløpet er 15 000 kroner, som gir 4 200 i skattefradrag i året.
Gevinst i perioden frem til pensjon skattes ikke, og det er ikke formueskatt.

Når man får utbetalt sparingen må man betale vanlig pensjonsskatt på hele beløpet, dvs både innskuddet (som man har fått 28 % skattfradrag for) og avkastningen. De fleste i Norge har pensjonsskatt over 28 %, noen sågar opp mot 40 %. Dermed lønner dette seg ikke.
I tillegg beregner forsikringsselskapene seg 1 til 2 % årlig administrasjonsgebyr. Dermed lønner det seg ialle fall ikke, selv om man har 28 % pensjonsskatt.

Formueskatt er ikke viktig her. De fleste i Norge betaler ikke formueskatt uansatt. For de som betaler mye formueskatt utgjør beløpene her så lite at det er uten praktisk betydning.

På www.minfinansguide.no finnes noen excel regneark så kan du gjøre dine egne beregninger.

Det er smart å spare til egen pensjon,
men IPS er neppe måten å gjøre det på for de fleste.

Girede ETF

ETF står for "Exchange Traded Funds" og er i praksis aksjefond som følger børsens bevegelser. I motsetning til vanlige aksjefond kan dette handles som om det var en aksje, med ny kurs hvert sekund hele dagen.
Både i boken og i seminerene anbefales private sparere å benytte ETF, like godt som "gammeldagse" aksjefond som Skagen eller Odin. Kostnadene er langt lavere.
Det er en ny type ETF i markedet som girer (belåner) investeringen. Eksempler på disse er XACT OBX Bull og XACT OBX Bear fra handelsbanken. Det har de siste ukene blitt skrevet endel om at disse har en systematisk feil i seg, som gjør at det ikke er så smart å ha disse ETF i sin portefølje i lang tid, f.eks. mange uker. Jeg har sett på endel av dokumentasjonen, og det kan nok være smart å benytte slike girene ETF dersom du skal investere dager eller maksimalt noen uker.
Dersom du derimot tror markedet skal opp og ønsker å sitte med en ETF i flere år, er det fordelaktig å velge XACT OBX som ikke er giret.

Min FinansGuide lansert i april

Endelig, etter noen måneders planleggig ble "Min Finansguide" lansert i april 2009. Konseptet "Min FinansGuide" består av 1) internett siden, 2)boken og 3)seminarer. En del av konseptetet er boken, som ikke er helt ferdig i trykken enda, pr. 24. april, men den kommer ganske snart.
Seminarene starter opp før sommeren 2009.